HØRINGSUTKAST SLOTTSFJELLET OG LØKKEN

TØNSBERG KOMMUNE OG VESTFOLD FYLKESKOMMUNE ØNSKER Å UTVIKLE SLOTTSJELLET MEDREGNET LØKKEN.

 
 

Utvikling av Slottsfjellområdet, Sparebankstiftelsen DNB NOR signerer intensjonsavtale.

Sparebankstiftelsen DNB NOR ved styreleder Randi Eek Thoresen signerte i dag en intensjonsavtale for en helhetlig utvikling av Slottsfjellområdet i Tønsberg.
Avtalen ble signert sammen med ordfører Petter Berg Tønsberg kommune, fylkesordfører Per - Eivind Johansen Vestfold Fylkeskommune og direktør John Fredrik Wallace Vestfoldmuseene IKS.


SAMORDNET



PLAN FOR BRUK
 


OG UTVIKLING AV
 


SLOTTSFJELLOMRÅDET


Visjon, hovedmål og delmål
 

     

Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet

 

Høringsutkast 18.2.2011

 

Innledning, organisering og mandat

Bakgrunnen for arbeidet med en helhetlig plan for utvikling av Slottsfjellområdet var Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommunes kjøp av villaen Løkken. Den 10 mål store

eiendommens plassering inntil Vestfoldmuseenes lokaler, forbinder museumsbygningene med friluftsdelen av museets bygninger på Tallak. Det er mulig å utvikle det historiske området ved å se Slottsfjellet, museet og Løkken i sammenheng.

Det er lokale, regionale og nasjonale interesser knyttet til området. Det ble holdt oppstartsmøte 13. januar 2010 med representanter for Tønsberg kommune, Vestfoldmuseene og Vestfold fylkeskommune. 

Styringsgruppe

Prosjektet er etablert med en styringsgruppe bestående av fylkesordfører Per Eivind Johansen

(leder av styringsgruppen), ordfører Petter Berg, rådmann Trond Stenhaug, kultursjef Ketil Teigen, styreleder Hans August Hansen, direktør John Fredrik Wallace, avdelingsdirektør Lena Fahre, fylkesrådmann Egil Johansen, kulturdirektør Arild Moen, leder for Kulturarv

Terje Gansum.

Gruppen anså vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppas leder er Fylkesordfører. Styringsgruppa utpekte en arbeidsgruppe som utreder og setter sammen forslag til utviklingsplan. 

 

Arbeidsgruppe   

Kultursjef Tønsberg kommune (Ketil Teigen)

Museumsdirektør Vestfoldmuseene (John Fredrik Wallace)

Daglig leder i stiftelsen Vestfold fylkesmuseum (Lena Fahre)

Leder av Kulturarv, Vestfold fylkeskommune (Terje Gansum).

 

Mandat

Arbeidsgruppen skal legge fram en helhetlig og langsiktig drifts- og utviklingsplan  for hele Slottsfjellområdet. 

Planen skal bygge på stedets historie og formidling av denne samt ivareta å utvikle kulturminnene som ligger der. 


Planen skal sørge for allmennhetens tilgjengelighet.  


Planen legges fram for styringsgruppen som etter behandling og godkjenning sender planen ut på
høring. Det legges særlig vekt på høringsuttaleser fra stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum og Stamhusbesitter Nicolaus Wedel Jarlsberg. Etter høringen blir planen tatt opp til politisk behandling i bystyre og fylkesting samt behandling i styret i Vestfoldmuseene IKS.  

 

                        Framdrift

Arbeidsgruppen la fram første planforslaget for styringsgruppen 31. august 2010. Forut for det første planutkastet ble det gjennomført to heldags dialogmøter med ulike brukergrupper, samt befaringer med grunneier, Sparebankstiftelsen. Prosjektet har knytet til seg professor i landskapsarkitektur Rainer Stange fra Dronninga Landskap AS som ekstern faglig konsulent. 

 

Arbeidsgruppen har hatt et mål om å gjøre plandokumentet enkelt, oversiktlig og kort. Den overordnete planen er bygd opp med visjon, hovedmål og tre delmål. Denne delen av planen vil bli sendt sendt ut på høring forut for politisk behandling i juni 2011. Tiltakene som hører

til hvert delmål vil bli utredet, bearbeidet og satt opp i prioritert rekkefølge i løpet av våren 2011 og vil bli lagt fram til politisk behandling i oktober 2011.

Det er kraften i tiltakene som skal sørge for framdrift mot delmål, og hovedmålet må ha en visjon å strekke seg etter. De foreløpige tiltakene som er foreslått gjennom arbeidet i 2010 er spilt inn til Tønsbergs Blad og til professor Rainer Stange, Dronninga Landskap. Professor Stange har konseptualisert og visualisert grep og tiltak framlagt i planutkastet. Dette arbeidet har han presentert for Tønsberg bystyre i november 2010 og for Fylkestinget i Vestfold i januar 2011. Presentasjonen har blitt meget godt mottatt. Professor Stanges presentasjon er et første utkast og inneholder forslag som styringsgruppen må ta stilling til i planarbeidet.

Rydding av vegetasjon, utvikle sti og forsterke anlegget er blant forslagene som er kommet.

Visjon

 

1. Slottsfjellet middelalderpark i hjertet av Norden

2. Tønsberg middelalderpark i hjertet av Norden

 

To alternativer er satt opp i høringsutkastet.

 

Hovedmål  

Slottsfjellet oppleves som en helhetlig Nordisk attraksjon 

 

Kvalitetsløfter knyttet til hovedmålet:

Utviklingen av Slottsfjellområdet skal være helhetlig og gi besøkende gode opplevelser.

Utviklingen skal gjøres med kvalitet i alle ledd og baseres på vern gjennom bruk. 

Utviklingen skal generere økt bruk, bedre formilding og samspill med kulturnæringer.

Utviklingen skal legge til rette for opplevelser året rundt.

 

Delmål

1. Etablere infrastruktur for arenaformål

2. Økt tilgjengelighet og bruk

3. Bruke kultur og historie for å skape identitet gjennom stedsutvikling

 

Dagens situasjon kan endres ved åpning av hulene og tilrettelegge med heis til tårnet.

Kort historikk

Tunsberghus var en av de sentrale riksborgene i Norge i middelalderen. De andre var Akershus, Båhus og – i siste del av seinmiddelalderen – Bergenhus. Disse borgene var

kongelige residenser i tillegg til å være regionale administrative knutepunkt. Den borgbyggingen som ble innledet av kong Sverre (1177-1202) innvarslet en ny stabilitet for kongedømmet som riksomfattende makt, samtidig som den var uttrykk for at byene hadde fått

økt betydning som periodiske kongelige residenser og administrative forvaltningssentre.

De arkeologiske undersøkelsene som er gjennomført på Slottsfjellet er av ulik alder og kvalitet. 

Teglkastellet: Total utgravd av Thorsen og Meyer. Utvendig grunnflate ca 14 m x 14 m. Alle konstruksjonsforslag er å regne som hypoteser eller kvalifisert gjetting når det gjelder tårnets øvre del som høyde, antall etasjer, kommunikasjon, funksjoner m.m. 

Vestkastellet: Dette var det tredje største tårn i middelalderens Norge med sin grunnflate på nærmere 210 m2. Murtykkelsen har imidlertid kun vært 1,2-1,7 m hvilket indikerer at tårnet ikke har vært all verden høyt. 

Sydtårnet: var bevart i en høyde fra 0 m (kalkspor på fjellet til 1,5 m høyde). Portåpningen har vært ca 1,7 m bred. Tårnet har mange detaljer likt med Vestkastellet. Tårnet har imidlertid gjennomgått en omfattende ombygging på 1300-tallet og store mengder profiltegl funnet ved utgravningen antyder at større deler av tårnet har vært oppført i tegl (hvilket nesten ikke fantes ved Vestkastellet). Tårnet har ut fra murtykkelsen blitt tolket som 3 etasjer høyt. 

Nordtårnet:  har også mange detaljer likt med Vstkastellet. Det er brukt lite tegl i Nordtårnet, men portrommet kan ha vært hvelvet i likhet med sydporten. Breden smalner fra 2,5 m utvendig til 1,5 m innvendig. Høyden antas også her å ha vært 3 etasjer.

Begge tårnene antas å være samtidige med Vestkastellet. Sydtårnet ser klart ut til å ha vært det ed høyst status ut fra bygningsdetaljer, mens nordtårnet og porten der har vært mer egnet til varetransport etc.

Ringmuren: ble lokalisert over en ca 600 m lang strekning i løpet av de to første av Fischers utgravningsår. Ringmur mot vest i tilknytting er ikke påvist ved utgravninger. Fischers tolkninger er her basert på fraværsbevis, men forsvarsteknisk er det vanskelig å forstå an egget uten en mur her. Bevaringsgraden variert fra lange strekk med kun kalkmørtelsspor på berget til meterhøye skallmur. Bredden har variert fra 0,9 m til 1,2 meter. Byggeteknisk er det likheter med Vestkastellet og porttårnene. Her er brukt naturstein og lite tegl forekommer.

Utgravningene viser at reparasjonsarbeider og ombygningsarbeider har funnet sted på flere steder. Sekundært er det på steder blitt oppført støttepilarer med bla. bruk av tegl. På den sø ndre og østre mur ble 6 rondeller avdekket. Disse har ulike diameter og ligger med ujevn avstand. Om det har vært flere er vanskelig å si grunnet dårlige bevaringsforhold på enkelte strekninger. Murhøyden kan ha variert fra 2 m til 5 m. Støttepilarene kan være bygget i forbindelse med en forhøyning av ringmuren.

Bredestuen: Total utgravd. Har vært ca 60 m langt samtidig bygg med lang smal nordlig del på 6 m x 34 m og en sydlig bredere del med målene 12 m x 21 m. Det er fortsatt usikkert om denne har vært en trebygning med høy steinkjeller eller steinbygning. Navnet Stova brukes

normalt kun om trebygninger, mens hall anvendes om steinbygninger.   

Løkken


Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune har kjøpt og sikret eiendommen "Løkken" - Farmandsveien 36. Hensikten er å utvikle eiendommen til beste for alle. Eiendommen ligger i nær tilknytning til Slottsfjellet og Slottsfjellsmuseet.

Eiendommen Løkken som Tønsberg kommune og Vestfold Fylkeskommune nylig kjøpte var opprinnelig en del av jordeiendommene til Jarlsberg grevskap.

"Løkken" - en prakteiendom som åpnes nå for alle.

Huset i Farmannsveien ble kalt Løkken Gård. Det ble oppført og stod ferdig i 1870, byggherre var kjøpmann og skibsreder Johan Henrik Christiansen I løpet av sitt liv som reder hadde han 10 seilskuter i sitt eie, ni av disse seilte samtidig på alle verdens hav. 

Velforeningenes Fellesråd vil benytte Løkken til møter så snart bygningene
er klare.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.09 | 16:30

TKE har begynt å leie ut stål kontainere . Husleien er på 7000 , depositum 40,000 . Lokalisert i sump , mygg og andre skadelige insekter . mye støy o.l , for ?

...
11.08 | 20:39
BILDER FRA TØNSBERG har mottatt 1
15.04 | 10:27
VELKOMMEN har mottatt 122
09.04 | 11:05
BILDER FRA TØNSBERG har mottatt 1
Du liker denne siden